Hanne, du er så dark.

Det er en tidlig fredagsmorgen. Jeg er nesten ferdig med mitt morgenlige sminkeritual (eyeliner og maskara, i den rekkefølgen) når min kjæreste kvinne kommer vandrende inn på badet. ”Flott, no e endeli damen oppstått og kan lage mæ både kaffe og frokost.” Tenker jeg for meg selv med en antydning til en ond latter durende et sted i bakgrunnen i hodet mitt.

Men damen har andre planer og hopper inn i dusjen (ikke bokstavelig talt da, hun går inn i dusjen mer enn annet). Faen, der gikk den muligheten til en strevfri frokost, tenker jeg litt surt. Heldigvis kommer en ny mulighet ved denne handlingen, og det er nemlig å kunne se på henne dusje. Jeg åpner opp dusjforhenget og finner en sur dame som sier ”Ikke forystyrr mæ, æ vaske mæ.” Som den smarte kjerringa jeg er, strekker jeg ut handa for å ta på henne. ”SLUTT.” Jeg forsøker igjen og får en lignende respons. Dypt fornærmet for å bli fratatt min rett som kjærestekvinne på et baderom, springer jeg ut av badet.

”Æ håpe du frys når du kommer ut av dusjen!!!”

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Sitter her og småfniser litt av kjæresten min, som igjen sitter og småfniser av sine egne påfunn i forhold til en besvarelse på en engelskoppgave. Jeg ler også litt av at hun tygger så utrolig intenst på potetgullet sitt. Haha, så søt hun er.

I dag har på en måte vært en innholdsrik dag, men på en annen måte ikke. Jeg gikk på skolen, fikk tilbake en historieprøve, deltok i Abelkonkurransen, gikk hjem og sov og besøk av kjæresten min. Hun ga meg en pudding og jeg spiste den. Dette er relativt få og uinteressante hendelser, i alle fall i de flestes øyner, men allikevel føler jeg at jeg har gjort mye i dag. Kanskje mest fordi jeg faktisk har, i tillegg til ”alt” dette, gjort lekser! Dette gir meg en mestringsfølelse som får dagen min til å virke komplett.

Håper alle har hatt en like fin og innholdsrik dag som min!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Helt siden jeg var liten har folk spurt meg hva jeg vil bli når jeg blir stor. Svarene har variert. Det har vært perioder med både sikkerhet og usikkerhet i yrkesvalgskategorien, men en tydelig tendens de senere årene(herregud, nå høres jeg jo ut som ei gammel kjerring) er at framtiden sees på som et mer og mer ukjent territorium. Samtidig som denne tendensen har økt, har også både min egen og andres rolige tilnærming til emnet sunket. Det går ikke lenger an å si at ”å, men Hanne, det er jo enda lenge igjen til du må velge. Du har god tid” eller ”men du finner det nok snart ut”.

Det er ikke lenge igjen til jeg må velge. Nå er snart. Jeg må se å få ræva i gang og finne ut hva det nå enn er som engasjerer mitt lille hode og resten av meg så inderlig mye at jeg har lyst til å gjøre det hver dag fram til den dagen jeg kjøper meg hus i Spania for å få bukt med gikta. Jeg kommer ikke på noe. Eller, problemet er vel kanskje at jeg kommer på for mye(det er et luksusproblem å ha så mye å velge mellom) men at aldri noe adekvat alternativ. Er det rett å være kresen? Kanskje jobb er noe man kan gro inn i?

Jeg må i alle fall finne ut hva det er jeg skal gjøre til neste år snart, slik at jeg kan begynne å tegne kart for framtiden som jeg gradvis nærmer meg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Skolestart innebærer mye for de fleste, og det meste den innebærer vil jeg våge å påstå er negativt. For å formulere meg på den mest korte og presise måten: Skolestart suger. Jeg skal forsøke å utdype dette ytterligere, ikke fordi jeg har noe behov for å legge ut om alle disse banale greiene som jeg overhodet ikke er alene om å hate ved skolen for at folk skal ha noen formening om det, men fordi jeg rett og slett trenger å få det ut på en eller annen måte.

Det første jeg tenker på når det kommer til skolen er ansvar, som gjerne også kommer sammen med en eller annen form for press til å prestere. Å ikke feile blir en av de viktigste prioriteringene i livet, og dette innebærer å få karakteren 6 i en størst mulig andel av fagene. Denne iveren etter å gjøre det bra tvinger meg i tillegg til å ta stilling til hvor mye lavere intelligens jeg har enn de andre elevene, samt hvor mye latere jeg er enn dem. Uansett hvor mye jeg prøver blir jeg aldri å være i besittelse av den enorme mengden selvdisiplin de ser ut til å ha.

En annen ting som er utrolig frustrerende ved å gå på skolen er det at man må forholde seg til så ekstremt mange mennesker. I etterkant av å kommunisere med folk blir jeg gående og tenke på hva de tenker og mener om meg. Hater folk meg? Syns de det jeg sa var teit? Tolket de noe jeg sa på en feil måte? I tillegg til å bli gående å analysere samtaler med folk må jeg også tenke over hvordan jeg tar meg ut for alle de andre, altså, de jeg ikke snakker med. De kan jo ha et visst inntrykk av meg som kan være helt feil, som de forteller om til noen andre og som igjen fører til at deres inntrykk av meg blir feil. Ikke det at jeg tror at jeg har i utgangspunktet har noe godt reelt inntrykk å gi.

Skole involverer altfor mye ansvar og altfor mye tanker for en svak sjel som meg.

Det er utrolig slitsomt å ikke være perfekt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Så har sommerferien endelig begynt! To måneder med kjedsomhet og en uendelig mengde dødtid bare ligger der foran meg og venter på meg. Eller jeg er vel egentlig den som venter. Ikke på kjedsomhet og dødtid, men på at tiden for å reise kommer og på at jeg, mer enn to måneder etter at jeg ble 18, skal få meg ut på byen en tur. Eller egentlig så tror jeg at sistnevnte hending ikke er noe jeg bør satse på at blir å skje i nærmeste framtid, så jeg venter i realiteten bare på å reise til Nederland med min nydelige kjæreste for å se The Gutter Twins. Bare 17 dager igjen.

Så langt har faktisk denne sommerferien vært ganske bra (men det er riktignok bare snakk om to dager, så jeg bør virkelig ikke basere mine forventinger til resten av ferien på det jeg har opplevd så langt). Etter at jeg hadde vært på skolen og fått karakterkortet dro jeg med Mari, Martine, Ane, Kathrine og noen andre til Telegrafbukta for å grille. Det var kjempekoselig!

Etter jeg hadde vært i bukta møtte jeg min kjære. Vi hadde en fin kveld og drakk litt cider sammen. Og så oppdaga jeg at karakterene på skriftligeksamen var blitt lagt ut på internett og da dansa jeg og hylte litt. Så så min kjære og jeg Californication til vi sovna.

I går var jeg først på jobb og så dro jeg til Ane for å se henne og jentene sammen for siste gang før Ane drar til det store utland! Ane, om du leser dette så må du vite at du er pliktig til å sende kort til oss som sitter her hjemme i sommerferien. Også må du kose deg kjempemye!

I dag har jeg faktisk spilt ballspill i hagen til kjæresten med henne og lillebroren hennes. Jeg sugde, men det kommer vel ikke som noe sjokk på noen. Nå drikker jeg cola (noe som heller ikke er så veldig sjokkerende.)
Håper alle har hatt en god helg

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nå sitter kjæresten min og øver til mattetentamenen sin og jeg overfører sanger til iphone min. Føler meg ikke så veldig produktiv akkurat. I går gjorde jeg ENDA mindre og det føltes ganske jævlig ut. Jeg følte meg ikke særlig mye bedre da noen ringte meg i tolv-tiden for å spørre om jeg var ute, også lå jeg og sov.

På fredag var jeg på fest ute på landet, eller bygda, men i alle fall ikke beyond bygda, og det var nais. Men nå er jeg blakk og det er ikke fullt så nais.

Jeg kjenner at jeg virkelig kjeder meg her jeg sitter.  Jeg skal finne på noe nå.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kan noen være så snill å fortelle meg hvorfor det så absolutt må være nødvendig for et barn å ha en mor og en far?

Jeg syns det blir for latterlig at kjønnsrollene er så utrolig viktig å opprettholde at det blir sett på som noe negativt om et barn kun har en forelder eller to foreldre av samme kjønn. Er tanken på at et barn skal havne utenfor de tradisjonelle kjønnsrollene så skremmende? Eller er det noe annet?

Om noen kan fortelle meg om dette ville jeg blitt veldig glad.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg sitter i stua med min kjære og hører på The Afghan Whigs.

“Eat my imagination. Taste my imaginary friend. I know your ass is fine, but I’m the only one who can say…
That it’s mine.”

Er egentlig i ganske godt humør etter forholdene. Er dessverre i den perioden av måneden som innleder en uke med helvete der hva som viker som en umenneskelig stor mengde blod skal forsvinne fra kroppen min. HOT.

Nå flirer jeg litt fordi jeg så på Tangrebakken på TV at ei dame skrev ”Hold on be storg”. Jeg kunne sverge jeg faktisk leste ”strong”. Nok en gang er jeg overbevisst om at å skrive riktig ikke er så himla viktig som folk skal ha det til.

Men nå skal jeg motivere meg selv til å gjøre matematikk.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

På fredag ble jeg endelig myndig! Dette innebærer mange nye plikter og rettigheter som jeg enda ikke har fått oversikt over, og egentlig heller ikke opplevd så mye av. Jeg har riktignok kjøpt alkoholholdig drikke, men det er alt.

Fredag var en veldig fin dag (om man ser bort ifra at jeg hadde heldagsprøve i engelsk). Jeg våknet opp tidlig fordi jeg var så spent, og fikk gave bestemora mi, foreldrene mine og søstera mi.  Penger, hvitvin og truser. Tror nok det må være en av de beste morgengavekombinasjonene jeg har fått.

Etter skolen var det rett på Polet. Selv om jeg hadde ”lov” å kjøpe alkohol var jeg faktisk nervøs. Litt merkelig.

Senere på kvelden feiret jeg bursdagen min med prinsessefest sammen med alle vennene mine. Det var utrolig koselig og jeg fikk mange fine ting og mye penger. Nå er det bare å finne ut om jeg skal spare dem, eller bruke dem.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nå er det endelig påskeferie. Det innebærer at jeg skal sitte inne hele dagen og forsøke å motivere meg selv til å jobbe med prosjektene mine fra skolen. Gjøre noe konstruktivt. I stedet går jeg på butikken med min kjære og kjøper iste og Ifa. Men senere skal jeg gjøre historie. Helt sant. Jeg lover.

På fredag dro jeg ut på bygda med flere venner til huset til Kathrine. Det var kjempekoselig. Vi drakk, spilte brettspill og danset. Dessverre var det ingen som fortalte meg da jeg sovna på sofaen nede i kjelleren at det ikke var noen varme på der nede, så jeg våkna opp klokken syv på morgen av min egen skjelving og smerter i leddene. Jeg kunne se pusten min, så kaldt var det! Jeg brukte de resterende tre timene før bussen gikk tilbake på å få varmen i meg. Heldigvis hadde jeg en nattbukse jeg kunne dra over tightsen min!

Når jeg kom hjem koste jeg hele dagen med kjæresten min og fikk ENDELIG sett “Pretty Woman”. Tidenes mest kjente film, og jeg fikk ikke sett den før på lørdag. Det hadde nesten vært flaut hadde det ikke vært for at jeg vet at flere av vennene mine heller aldri har sett den.

Og til min kjære som ville at jeg skulle nevne deg i dette innlegget: Du er jævlig søt der du sitter og ser i album fra du var liten. Jeg skal kysse deg når jeg har skrevet det her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende